CCS omverdensanalyse, mai 2021

IEA: Enorm omstilling ligger foran oss, og veien frem er smal

I mai utga IEA en spesialrapport om veien til netto-nullutslipp i 2050. Rapporten er konkret på anbefalinger til regjeringene frem til COP26-forhandlingene i Glasgow i november. Den bygger på tidligere analyser som også er omtalt i rapporter som World Energy Outlook 2020. Rapporten peker på at veien fremover er smal. For å holde oss på veien, krever det umiddelbar og massiv utrulling av alle tilgjengelige klima­teknologier i energisektoren. Analysene inkluderer sosiale aspekter om at de som taper på transformasjonen blir kompensert av de som er vinnere. IEAs analyser forutsetter blant annet en global enighet om målet, veien og virkemidlene, noe som kan synes urealistisk i dag. Rapporten beskriver mer enn 400 milepæler på tvers av sektorer og teknologi­områder med hensyn til hva og når. IEA beskriver utfordringen som enorm. Produksjon av olje- og gass anslås falle i absolutte størrelser med 2/3 fra 2020 til 2050, samtidig som oljeprisene vil falle fra $37/fat (2020) til $24 i 2050. Prisene på gass vil være mer stabile, anslår IEA. Samtidig vil CO₂-prisen måtte passere US$ 200 i 2040 og nå US$ 250 i 2050 i utviklede økonomier. Årlige investeringer som må til for å nå netto nullutslipp er antatt å måtte øke fra 2,5% av BNP i dag til 4,5%, ifølge IEA.

Innen prosessindustrien peker IEA på en betydelig FoU frem til 2030. De påpeker også at det hver måned blant annet må bygges ti store industrianlegg utstyrt med CCUS og tre nye hydrogen­baserte industrianlegg. Det heter også at de største mulighetene for innovasjon og nyskaping ligger innen batteriteknologi, elektrolysører og CO₂-fangst fra atmosfæren (DACCS). Utslippene i 2050 antas å bli på 1,3 Gt CO₂, noe som må kompenseres med ulike karbonnegative løsninger. Samlet mengde CO₂ fanget ved hjelp av CCUS i 2050, er anslått til 7,6 Gt CO_2, hvorav halvparten er knyttet til fossil energi, 20% fra industrielle prosesser og resten fra bio-CCS eller DACCS. Av dette vil 0,5 Gt bli brukt til ulike formål (CCU). For tre områder med spesiell kritikalitet for å innfri klimamålene, har IEA gjort egne følsomhetsanalyser. Dette gjelder områdene «endret forbrukeratferd», «tilgang til bioenergi» og «CCUS knyttet til fossil energi». Følsomhetsanalysen for CCUS viser at om dette ikke tas i bruk for fossil energi, vil investeringene i fornybar energi måtte økes slik at samlet investeringsnivå målt mot BNP øker fra 4,5% til 5%. Samtidig vil betydelige prosjekter tilknyttet fossil energi måtte stenges ned før plan.

Porthos et viktig skritt nærmere investeringsbeslutning

Finansieringen av klyngen av CCS-prosjektet ved Rotterdam Havn er kommet et godt skritt lengre etter at myndighetene har gitt tilsagn om å støtte prosjektet med €2 mrd. over en periode på 15 år. Prosjektet vil kunne fange og lagre 2,5 mill. tonn CO₂ per år fra flere ‘rimeligere’ CO₂-kilder på raffinerier og hydrogenfabrikker eid av ExxonMobil, Shell, Air Liquide og Air Products. Investerings­beslutning er forventet ved årsskiftet, og driften er planlagt fra 2024. Støtte-ordningen er utformet som en ‘Contract-for-Difference’ (CfD), som medfører at støtten balanserer ut tiltakskostnader mot kvoteprisen. Regjeringens begrunnelse for selve ordningen er at landet til nå ikke har klart å redusere sine utslipp i tråd med sine internasjonale forpliktelser, og at regjeringen i 2019 tapte en klima­rettssak i høyesterett og ble dømt til å gjøre mer for å redusere klimagassutslippene.

Shell tapte, men anker rettssak i Nederland  

I en domsavsigelse i Haag i mai, ble Shell dømt til å kutte CO₂-utslipp, som er forårsaket av deres globale virksomheter, med 45% til 2030. Shells samlede utslipp, inkludert bruk av deres fossile produkter, er på om lag 0,7 Gt per år. I Shells nyeste klimastrategi heter det at målet deres er å redusere «karbonintensiteten» med 45% til 2035. Den nederlandske retten slo fast at dette målet ikke nødvendigvis innebærer reduksjon i CO₂-utslippene, og at strategien for å nå klimamålene i sin helhet er for lite konkret. Shell er uenige i at de kan dømmes i nederlandsk rett for utslipp som andre selskaper gjør i andre land med deres produkter, og har anket saken til høyesterett.

Saken føyer seg inn i rekken av små og store konfrontasjoner mellom «oil majors» og storsamfunnet knyttet til klima. Det ble for eksempel gjort vedtak i generalforsamlingene både i Chevron og Exxon i mai, på tvers av styrenes ønsker, om økt fokus på klimaspørsmål. Og presset i de samme foraene for Shell og TotalEnergies er også økende med hensyn til å ta klima mer på alvor. I en kommentar publisert i Financial Times, stilles det retoriske spørsmålet om dette er et «omen» for alle utslippere av fossilt CO₂. Det pekes også på at dommen kan få betydelig konsekvenser for Shells kontantstrøm om de må kutte utslippene ved å kutte salg av petroleumsprodukter tilsvarende 3% per år. Det er verdt å merk seg at i deres klimastrategi for 2030 allerede står at de sikter mot å øke sin kapasitet innen CCS med 25 Mt CO₂ innen 2035, som ett av midlene for å innfri sine klimaambisjoner.

Deloitte/SINTEF/IFP: Betydelig blått hydrogen viktig for å nå EUs klimamål

I EUs Green Deal er hydrogen løftet frem som et viktig element for å integrere ulike energi­systemer og bidra til CO₂-reduksjoner, spesielt innen prosessindustri og transport. EUs hydrogenstrategi fokuserer først og fremst på hydrogen fra fornybare kilder, og å supplere med hydrogen fra fossile kilder i kombinasjon med CCS. Konkurransen mellom grønt vs. blått hydrogen er allerede i gang, og vil fremover avhenge av både politiske, finansielle, kommersielle og ressursmessige forhold. En ny, grundig og helhetlig kvantitativ analyse, gjennomført av SINTEF med flere, gir ny innsikt i hvordan hydrogen produsert fra ulike energikilder kan bidra til EUs klimamål, om konkurranse­forholdet mellom blått og grønt hydrogen, samt relevante kostnadskonsekvenser av ulike politiske valg. Rapporten er gjort på oppdrag av aktører i olje- og gassbransjen.

Analysens to scenarier baserer begge seg på EUs nye mål om netto-nullutslipp i 2050, men med ulike mål på fornybart i energimiksen; dagens 32%-mål per 2030 vs. et 40%-mål – økende til 80% i 2050. Analysen dekker EU, inkludert UK og Norge i ett integrert energisystem, inkludert energiimport fra andre land. Analysen konkluderer med at et foretrukket energisystem i EU i 2050 innebærer at elektrisitet som energibærer øker fra 26% til drøyt 40%, og at andelen hydrogen i energi-miksen i begge scenarioer passerer 20% i 2050. Rapporten peker på at grønt hydrogen vil drive kull og olje nesten helt ut av energisystemet i 2050, og at strammere forny­bar­mål vil begrense etter­spørsels­vekst for naturgass. Teknologier for hydrogenproduksjon fra naturgass med lavest utslipp per tonn hydrogen kommer best ut i analysen. De samlede samfunns­kostnadene i scenarioene er marginalt forskjellige, men investeringskostnadene i en oppbyggingsfase anslås noe høyere gitt høyere krav om fornybart. Mengden CO₂ lagret fra produksjon av hydrogen er anslått til om lag 200 Mt pa. fra 2030.

Tyskland; Nytt momentum i klimasaken

Over de siste månedene har det vært en viss økende aksept i den tyske politiske debatten om nødvendig­heten av CCUS før 2050 for å nå strammere klimamål. I april publiserte den tyske industri­foreningen BDI et diskusjonsnotat som peker på at CCUS nå må vurderes for industri som er vanskelig å avkarbonisere, samt for produksjon av hydrogen fra naturgass. Også blant ulike tenketanker og NGOer i Tyskland, som tradisjonelt har uttrykt skepsis til bruk av CCS, rapporteres det nå om endrede vurderinger. Blant annet utga Agora Energiewende i mai en rapport hvor de presenterer en analyse som peker på at CCS kan måtte tas i bruk i Tyskland så tidlig som 2030 for å nå ambisiøse klimamål.

Debatten om den tyske klimainnsatsen fikk ellers økt fart i slutten av april da den tyske forfatningsdomstolen gav en noe overraskende domsavsigelse om at den tyske klimaloven av 2019 er delvis grunn­lovs­stridig. Hovedpoenget i dommen var at regjeringens strategi for å kutte klimagasser overlater for store kostnader til kommende gerenasjoner og ikke er konkret nok med hensyn til hvordan utslippene skal kuttes. Regjeringen fikk frist til utgangen av 2022 for å komme med en revidert klimalov. Saken var fremmet av ni tyske ungdommer med bred støtte fra ulike NGOer. Allerede i begynnelsen av mai lanserte regjeringen en revidert klimaplan, nå med mål om 65% kutt i klimagasser innen 2030 og klimanøytralitet i 2045. Altså betydelig mer ambisiøst enn EUs mål om 55% innen 2030. Tyskland har også tidligere hatt strammere klimamål enn EU samlet.

Utarbeidet av Gassnovas analyseteam.